Sannheter i hverdagen

Akkurat nå, for få minutter siden var jeg med på en flott opplevelse! Jeg er i Stenungsund, på treningssenteret og har trent bodybalanse. En blanding av yoga og pilates. Vår flotte instruktør, en vakker ung kvinne med raket hår og tatoveringer, ledet oss som alltid gjennom avspenning til slutt. Det er slett ikke alltid jeg tar meg tid til denne, men i dag var jeg klar.


Vi konsentrerer oss om pusten og avslapping. Instruktøren snakker imens med lav og god stemme og ba oss huske på hvor verdifull vi er for mennesker rundt oss, og hvor viktig det er at vi tar vare på vårt helse og nyte livet. At vi løper rundt og strever, og så lett henger oss opp i de 5 kiloene som må bort. Og jeg kjente inn i sjelen hvor sant dette er.. Til slutt begynte hun å gråte, og fortalte at en nær person døde i går, en person som ikke tok vare på livet sitt og helsen sin.
Jeg ble så utrolig rørt over at hun ville dele dette med oss, en gjeng totalt fremmede, og at hun ville så gjerne si oss hva som er viktig i livet!!
Jeg håper du som leser dette også stopper opp litt og kjenner på gleden og takknemlighet og hva som egentlig bør ta plass i ditt liv. God helg og stor klem

Det var en gang et hjem... og ikke bare et hus...

En tekst fra juni 2012

Hjemme.....den trygge velkjente trappen opp til mitt og mine barns hjem.

Hjemme..
Lukten av hund, vaskemidler, vedfyring, yttertøy, kjøttkakemiddag og nybakte boller.

Lydene fra dyr og mennesker man har gleden, tryggheten og tilhørigheten hos.

Merker av utallige episoder og uhell, barnesko og sykler, skistaver og fotballer, dukkevogner og barnestoler.

Skap og hyller fylt med øyeblikk og minner fra et helt liv.

Møbler fylt med høytlesning og dype samtaler, strikkestunder og latter.

Bord fylt av mat, famile, kakemannbaking, maleprosjekter, skolelekser, spill og gleder.

Stoler fylt av tårer og sorg, diskusjoner, sinne og frustrasjoner, utilstrekkelighet, håpløshet, tilgivelser, forståelser, kjærlighet og godhet.

Baderom fylt av barnelatter, sang, rekreasjon og fantasier.

Soverom fylt med hvile og drømmer,  gledesrus over lukten og lyden av et nyfødt barn, og av en trygghetssøkende 5 åring, av engstelige våkenetter over syk 4 åring, av søvnløse fortvilte netter, ensomhet, trygghet, hvile, kjærlighet.

Uterom og trær fylt av energi, spiker, skaperglede, skrubbsår, glede, spenning, vennskap, lek, fotball og vekst.

Tak, vegger og gulv, skap, hyller og møbler, vinduskarmer og kott.. alt har hatt en plan, blitt malt, lakket og polert, blitt vasket kjærlig og rolig, eller hastig og tungt, og trist og vemodig.

En mors drømmer, dype kjærlighet og gleder, frykt, forvirring, usikkerhet, utilstrekkelighet, ensomhet, sorg, maktesløshet, ordløshet, trygghet, ro og fred, de største gleder, stolthet, takknemlighet og dypeste kjærlighet.

Et vemodig kjærlig  strøk over et kjært minnesmerke, en panne mot en trygg vegg, en omfavning av det som har vært.

Et hjem i 30 år.

Et barndomshjem for 4 ufattelige verdifulle sjeler.
Alle minner og opplevelser, varme, latter, glede og vekst, sorg og frustrasjoner, hvile og rekreasjon. Alt som skal til for å bli et helt menneske.

 .

Tiden det har tatt, de utallige samtalene og bearbeidingen og sorgen over å ta fra barna deres barndomshjem.

Fortvilelse over at det nå er over, dype sorg over alle minnene som er forbi.

Pirringen og gleden av å gå videre, skape ett nytt liv, hvor minnene alltid er med , og som alle sammen skal kunne kalle sitt. Vårt hjem.

Høyt BMI og den enkle sannheten...

“Jaha…hmm.. du har en god helse, men din BMI er for høy” Den lett aldrende, (og faktisk litt latterlig overvektige, i betrakning av temaet på moraltalen) legen ser litt strengt på meg over sine runde legebrilleglass...

Ja, og jeg vet!! Selvsagt vet jeg det!! Gradvis, og nesten umerkelig til tider, er min kropp blitt utvidet, og den har est seg godt ut over stadig større bukselinninger og BH strikk...især. Med det resultat at jeg hopper høyt når jeg ser et bilde av meg selv (er dette egentlig meg??!!), og panisk forsøker å slette bildet før noen andre ser det..!!??..

Jepp, sånn er det. Trist og litt patetisk, men sant.

Jeg som jobber med ungdom og ser hvor sykt og skadelig den vanvittige og altoverskuende kroppsfokuseringen har, og som snakker med høy og klar stemme om fokus på de indre verdiene hos alle mennesker uansett fasong og hudfarge. Og som virkelig mener det også!
Jeg må nå ta ett oppgjør med meg selv og min overvektige kropp..eh..min lett overvektige kropp vil jeg tilføye...

For det var det han sa, den mye mer overvektige, men akk også så mye klokere, og faktisk ganske hyggelige svenske legen, da jeg begynte med min godt innøvde lille forsvarstale; “Har jo alltid vært veldig tynn.. altså!!… men, sluttet røyke…, lavt stoffskifte.., ikke minst…, mye stress.. “ (jøsses, jeg kjenner jeg burde alltid ha med et bilde av meg selv da jeg var tynn, så kunne jeg vise frem hvem jeg egentlig er!..?)

Den hyggelige overvektige og kloke legen bøyer seg frem, med glimt i øyet og lett smilende: ” Nååh, det der er jo bare unnskyldninger, og det vet du jo.... Gå mer og spis mindre fet mat! “

Og ja, jeg vet, visst for pokker det er slik! Alder og stoffskifte og stress og alt annet som påvirker helsen er bremseklosser som hemmer full energiomsetning i kroppen. Og da er jo tiden kommet for å øke kraften! Og at dette handler i hovedsak om helse, og skadelige magefett og om økning av kolesterol, og at det er her fokuset ligger og må ligge.

Mitt indre havner nemlig i store og fullstendige meningsløse voldelige diskusjoner når min forfengelighet braker sammen med min fornuft. Dette skjer især når mitt hjernevaskede selvbilde depper litt selvmedlidende og tillater seg tanker om kropp… og skam..

Og heldigvis vinner fornuften oftest. Men det er fordi jeg er så heldig å ha mennesker rundt meg som i hovedsak også verdsetter det indre i mennesker. Gode og ekte mennesker som er rimelig trygge på seg selv, og som leter etter det ekte og det gode i andre mennesker, og som får meg til å føle meg verdifull. Selv om fettet tyter ut over fjellbuksa....hehe.. De har jo sine egne helt normale kropper, med sine egne helseutfordringer...

Jeg var hos legen i går, er frisk og har god helse!..men for høy BMI.
Gå mer turer og spis mindre fet mat!
Nyt livet!
Jesss sørr!


hilsen anne

Asias øyverden var fantastisk, nå er vi tilbake til vinteren

Holder på å hente meg igjen med skole og hverdag og jetlag.. bilder og fortelling fra thailands øyverden kommer forhåpentligvis om ikke lenge...


Her har vi vært de siste dagene, langt fra tropevarmen på Kho Tao.
Fra pluss 30 grader til minus 20 på 3 dager...Nydelige hytta :)

Asias magiske øyverden venter!

På årets første dager så pakker vi for Thailandtur. Vi drar i morgen, den 4. januar.

Smilets land!
Luktene fra sand og sjø kommer først frem i minnet når jeg drømmer meg tilbake.. så lydene fra bølgene og følelsen av å gå på stranda når føttene synker ned i den våte varme sanden.. varmen fra sola og de mange og spennende lydene fra jungelen... lyden av vinden som jobber med blader og vekster.. følelsen av å være midt i paradis!

Denne gangen skal vi endelig tilbake til min første kjærlighet; Kho Tao.

7 år er gått, er øya den samme tro? Den lille skilpaddeøya som levde sine rolige og dorske dager langt ute i havet. Omgitt av verdens vakreste snorkle- og dykkerområder.
Her tok Tina og jeg dykkersertifikatet den gangen for 7 år siden.. her snorklet vi i timevis og studerte fisker, korall og skjell...og Simen stakkar ble utrolig solbrent..

Midt i paradis! Om kveldene lå vi på madrasser på stranden og så solen slukke seg i havet, vi snakket med mennesker fra hele verden, spiste fantastiske spennende måltider mens vi lett skrekkslagne jaget bort krabber, firfirsler og kakerlakker som kravlet i nærheten.. :)


Her er Tina og Simen ved vårt stambord ved dykkerstedet Big Blue.. Vi bodde her, 20 meter fra stranden..

Men aller først skal vi ha tre dager i Kho Samui, deretter 5 netter på Kho Phangang før vi avslutter på Kho Tao. 

Nå er det fullt pakke fokus

Hilsen anne

Hurtigrutens femte og siste dag; Kirkenes og den russiske grensen.

Vi våknet i Vadsø til enda en ny flott morgen! Helt utrolig. På vei til Kirkenes krysset vi den store Varangerfjorden som arealmessig er Norges største fjord. Kongekrabben har etablert seg i store mengder i denne fjorden. Kongekrabben som ble utsatt i Murmansk av russiske forskere og sprer seg med stor fart langs norskekysten.

Søndags formiddag la vi til ved kai i Kirkenes, helt på kanten av Norges østside, med den store naboen i øst tett innpå. Som bevis på naboskapet ser vi flere Russiske skip i havnen.  Innfarten til Kirkenes gikk i sikksakk gjennom en lang, og helt naken skjærgård, helt uten vegetasjon eller bygninger. Bare oss som sakte og stille gled frem på det klare vannet.. i det dunkle dagslyset. Det var fasinerende.

Kirkenes som i dag har ca 10.000 innbyggere, bygger i hovedsak sin nåværende eksistens på sin hundreår gamle gruvedrifthistorie i Bjørnevatn, og nå mer og mer på handel med Russland.

Vi drog på en utflukt som tok oss til gruveområdet og litt inn i den mer frodige Pasvikdalen, og til slutt til Storskog som ligger ved den Russiske grensen. Grensen er bare 15 minutters kjøring fra Kirkenes sentrum.  Guiden vår, Frank,  var selv en guttunge under de tøffe krigsårene da tyskerne hadde over 30.000 mann stasjonert på stedet.  De var der for å forsøke å kontrollere havna i Murmansk, den store russiske nabobyen i øst. Murmansk sin isfrie havn ble brukt av store allierte skipskonvoier  for å få brakte inn forsyninger  til Russland.

Frank og Håkan i hyggelig samtale

russiske grense i 11 minus. Ved grensa er det en liten suvenirbutikk og et toalett..

Frank fortalte levende og morsomt om tiden før og nå, om den samiske opprinnelsen, om naboskapet med russere og finner, og om dagliglivet her langt mot nord. Vi fikk til og med se det røde og blå barndomshjemmet til bygdas store sønn, Vegar Ulvang. Stor stas for meg og stas for Frank..  siden vi to var de eneste norske på bussen J

Et fullstendig meningsløst bilde (av en russisk bil og av bussen vår) som bare er tatt med fordi barndomshjemmet til Vegard ligger rett bak.. vi ser det ikke, men det er der!!! Viktig!

Frank fortalte en historie om kompisen sin, som var på isfiske inni Pasvikdalen. Da Frank kom for å hilse på stod han der uten lue, ute på isen i 15 kuldegrader. Hva holder du på med uten lue i kulda, spør da Frank. Jo, det hadde seg slik at i går hadde kompisen blitt bydd på en dram av en annen isfisker. Men på grunn av lua hadde han ikke hørt det.!!  Så derfor tok han ikke sjansen på ha på lua i dag. Og det var de to helt enige om at var det eneste viktige.. :)

  

I Kirkenes endte vår tur og vi sier farvel til en julepyntet M/S Nordnorge. En virkelig fantastisk tur har det vært, helt ubeskrivelig!  Vinter tur med Hurtigruten kan varmt anbefales!

Kilde: “verdens vakreste sjøreise, hurtigruten” Berit Liland

Og vår fantastiske guide Frank

Nordkapp, kongekrabber og nordlys! Hurtigrutens fjerde dag

“Anne!.. Anne, du bør komme ut nå!!” ivrig og energisk  banking på baderoms døra. “ ja, skal bare skylle ut sjampoen” “nei, drit i det, KOM!!” Så derfor, dryppende våt, bare inntullet i et stort håndkle… fikk jeg min største opplevelse i løpet av turen… Et fantastisk lysshow, i alle farger og nyanser, bølgende over hele himmelen, like utenfor lugarvinduet…!!!! (Og heldigvis har vi et stort lugarvindu)

Og vi to stod der og skrek og lo til hverandre. “Se der! Og se der! Har du sett noe sånn!!! Men i helsiket, er det sant! Oi oi!”

(dessverre fikk vi ingen gode bilder, men her kan man iallefall ane noe av festforestillingen)

Jakten på lyset nådde helt til finalen, og seierspokalen kan stolt heves!! Høydepunktet, klimaks, og toppen av seierspallen er nådd. Vi bøyer oss i støvet og tar bølgen, alt på en gang!

Slik endte denne eventyrlige fjerde dagen på Hurtigrutens tur, fra Trondheim til Kirkenes, den 1. desember 2012.

Dag 4 begynte like flott som de andre dagene. Vi våknet på vei til Havøysund, langt nord i Finnmark. Nydelig vær, skyfri himmel og bare en liten bris over havet. Fiskeværet Havøysund  har litt over tusen innbyggere. Her opp er naturen virkelig dramatisk og karrig. Vi så kun en liten busk, godt skjermet inni en hage. Og som Håkan sa: “her behøver man ikke legge mye penger på gressklippere..”  hehe..  Vakkert og fasinerede er det iallefall

Fra Havøysund, sett fra båten

I Honningsvåg ventet bussen som tok oss med til Nordkapp. Dette som vi trodde skulle bli dagens høydepunkt. Guiden vår var veldig flink og gav oss mye artig informasjon om øya, om folket og om Nordkapp platået. Det var stort å stå på toppen av Norge! Selve platået lå ganske ensomt der oppe i snøen og isvinden, men med en vakker rosa måne hengende over havet i nord.

En kald kald dag på Nordkapp. 12 minus og isvind. Lag på lag med ull og vindtett. Stive og bleke ansikter :)

neste stopp herfra er Svalbard

På ettermiddagen fikk vi besøk av “krabbemannen” om bord. Herremin for noen beist!

Livet om bord har vært spennende og fullt opp av opplevelser. Vi er ikke så mange, før sølvguttene kom om bord var vi vel ca 60 stykker. Før sølvguttene var vi nok også av de yngste på skuta, men det gjør ingenting. Alle mennesker, som er fra alle verdens kanter, er veldig hyggelige, og alle snakker med hverandre. Neste som på DNT hytte i fjellheimen.. Man trives om bord! De som jobber på båten er også veldig hyggelige og smilende og tar seg gjerne en liten prat med oss. 

Middagen i dag var havets festbord. Her var det alt man kan tenke seg, og ønske seg, av fantastiske godsaker.

I morgen skal vi til Kirkenes og på tur inn mot den Russiske grensen.

Hilsen Anne og Håkan